Kategoriarkiv: Morgendagens ledelse

Må ledere virkelig ha digital kompetanse og eget digitalt «brand»? – og hva er det egentlig?

Er det ikke nok å bare kunne lede – slik ledelse «alltid har blitt utført»? Kan ikke IT avdelingen ta seg av it-arkitektur, økonomi ta seg av regnskapet slik at vi kan lede? Har overhørt mer enn en samtale mellom ledere på ulike nivåer at nei, Facebook, Twitter, Instagram og slike sosiale medier har vi ikke tid til – og intranettet (for de som har det) skal i beste fall inneholde en forside med lederens hjørne. Vi er inne i det vi kan kalle digitaliseringens andre bølge skriver inFuture. Første bølge var dotcom-tiden. Utvalgte bransjer som media og finans, ble kraftig påvirket av digitalisering. For de fleste andre sektorer berørte de det så å si ikke i det hele tatt, men hva nå? Vi er nå dypt inne i det inFuture kaller digitaliseringens andre bølge, og henger ikke ledere med, vil det få konsekvenser dersom ledere ikke har digitaliseringsforståelse eller kunnskap om hvor viktig det er å se digitalisering som en helt nødvendig del av bedrifters strategiske mål.

inFuture skriver at «Digitalledelse dreier seg mindre om spesifikk teknologisk innsikt og mer om en måte å tenke på. Det betyr at lederen må evne å forstå hva it-avdelingen gjør og omvendt – og at dette er i tråd med bedriftens strategi og muligheter til å nå de mål som er satt.

De siste årene har vi sett toppledere med stor aktivitet i sosiale media. Det er slett ikke nødvendig for å være en god digitalleder, men det er likevel en indikasjon på digitale instinkter.  Utover å kunne håndtere egen blogg, være aktiv på Facebook, Instagram eller være en driftig Twitrer, må lederen mestre sin uro for åpent å dele sine vurderinger og sin kunnskap. Dette inn
ebærer at lederen må åpne mer opp for innspill utenfra, og evne å dra nytte av disse». Hva betyr dette egentlig?

Som Jan Ketil Arnulf fra BI skriver, så har begrepene lokal og global endret seg, og markeder vi Shanghaioperere i kan ofte være langt unna, men Big Data og strømmetjenester definerer nye kundegrupper og markeder helt uavhengig av fysisk lokalisering.

Ledere som ikke utnytter muligheter gjennom å åpne for å se digitale løsninger vil tape.
Men er det nødvendig med ledere som bygger sin egen merkevare? Hans Petter Nygård-Hansen (www.hanspetter.info) har 7 tips for å bygge egen merkevare;

  • Presenter deg selv online
  • Hva kan jeg tilby som er unikt – din digitale merkevare.
  • All PR er ikke god PR! – rydd opp.
  • Selg deg selv på 20 sekunder.
  • Lag en «short list» av de selskapene du drømmer om å jobbe for eller med.
  • Bruk sosiale medier til å markedsføre deg selv.
  • Husk; din personlige merkevare er hele tiden i utvikling.

Til det siste punktet – akkurat som morgendagens ledere må kunne håndtere kommunikasjon mellom ledelsen, ansatte, kunder og andre viktige interessenter som vil foregå i stadig større grad digital, og i et helt annet tempo. Til og med til oppgaver og stillinger vi ikke enda vet eksisterer. Morgendagens digitale ledere må tørre å ta sats mot en spennende fremtid med store muligheter for den som tør.

 

Endringsledelse og endringskompetanse, er det virkelig nødvendig?

Må ting endres? Hvorfor kan ikke alt være som før? Slik har vi alltid gjort det her hos oss, endring og omstilling må være noe ledere gjør for å «ha noe å gjøre» – eller kanskje for å være slemme? Mange har hørt begrepet BOHICA! (Bend over here it comes again), om du later som ingen ting og jobber hardt imot endring så går det over, og i beste fall må ledelsen gå og det blir rolig en stund før neste kommer!

Det er mange definisjoner og i hvert fall mange meninger om hva endringskompetanse og endringsledelse er, min favoritt er Hennestad og Revang (2012) sin definisjon om at «Endringsledelse er å gå fra gammel og etablert praksis i en ny og ønsket retning, å realisere intensjoner for fremtiden og å implementere nye ideer i hverdagsvirkeligheten.”

Tilbake til spørsmålet «må ting endres?», jeg tror at svaret på det er at ingenting kan være på stedet hvil, og historien har mange gode eksempler på konsekvensene av dette.

«I årtier kjempet Kodak med Coca Cola og Ford om å være verdens sterkeste merkevarenavn. Nå er Kodak-navnet på vei over i historiens mørke. Arroganse og frykten for å konkurrere med seg selv ble bedriftens skjebne», skrev Kåre Valebrokk (Aftenposten 2012). Hva skjedde, med Kodak, bedriften som i sin tid hadde 90 prosent av verdensmarkedet for film og fotokjemikalier, og i tillegg verdensledende på enklere fotoapparater. De valgte fremtiden ved å ikke tenke fremover. Valebrokk skriver videre at det ironiske med Kodak sammenbruddet var at det var Kodak selv som alene hadde utviklet fremtidens teknologi, uten å ta det i bruk. Redselen for å ødelegge sin egen virksomhet, arroganse og maktfokus blir nevnt som begrunnelse, bedriften levde tilsynelatende godt på dagens kjemibaserte teknologi, og tanken på å bli overkjørt av digitale løsninger (de selv allerede hadde utviklet) var utenkelig. Det ble det da heller ikke tenkt før det var for sent.

Vi kjenner alle begrepet «a Kodak moment», øyeblikket man ikke må miste. Kodak selv, mistet sitt eget da de satt på morgendagens løsninger, fremtidens teknologi uten å ta den i bruk.

Er historien om Kodak relevant i dag? Hva kan vi lære av historien – jo, innovasjon er stikkordet, strategisk innovasjon hvor digitalisering er obligatorisk, evnen til å tenke fremover, om hva som kan være situasjonen i fremtiden, og hvordan vi på best mulig måte kan planlegge, utvikle og legge til rette for fremtiden samtidig som vi må ha fokus på den daglige driften. John P. Kotters 8 steg i endringsprosess er endrings kunnskap alle ledere bør ha, med evnen til å skape kriseforståelse om nødvendig omstilling for morgendagens muligheter gjennom endring steg for steg;


Kotters 8 stegMen er dette relevant i offentlig sektor?

Offentlige sektor sysselsetter nesten 35 % av Norges arbeidsstyrke, og utgjør en stor del av Norsk økonomi. Gjennom de siste 50 år er det Norske velferdssystemet bygget ut, med stor vekt på utdanning, helse og omsorg. Kommuneøkonomien er stram og det blir utfordrende å rekruttere nødvendig arbeidskraft. I løpet av de neste 50 årene vil antallet alderspensjonister pr yrkesaktiv fordobles, og i mange av dagens kommuner vil knapphet på arbeidskraft bli katastrofalt, vi vil ikke lenger kunne levere de samme tjenestene som i dag. Hvorfor kjenner vi ikke mer på den krisen vi ser komme? Tar vi en «Kodak», eller mister vi vårt «Kodak moment» om vi ikke snart reagerer? Er det ingen «sence of urgency»? Det bør det være, for kommune-Norge må evne å utnytte ressursene bedre, og ta innover seg at kommune-Norge må organisere seg for å møte fremtiden. Fornying av hele offentlig sektor må skje ved innovasjon – altså at man jobber smartere og digitaliseringstakten må øke betydelig, spesielt i kommunal sektor, men også mellom stat og kommune!

Både offentlig og privat sektor er ved sitt «Kodak moment», privat sektor hver eneste dag, men også offentlig sektor – som skal legge til rette for at Norge skal være konkurransedyktige og skape arbeidsplasser både nasjonalt og internasjonalt tilpasset et morgendagens samfunn og arbeidsliv.

Det er nødvendig med ledere som tør å stå i endring, som er tydelige på mål og retning, som har endringskompetanse og som tør stå i endringens motstand. Som har øye for riktig human kapital i arbeid mot kultur og holdninger om et evig ønske om at alt skal være som før. Det er slike ledere som gjør at vi kan klare å møte morgendagens utfordringer og muligheter.

 

Morgendagens ledere – hvem er vi?

Gamle Logen, Oslo på fredag den 13. i 2015 var det samlet vel 350 voksne ledere til middag for å feire sin Executive Master of Management grad. Stor stas, flotte taler, god middag og med stil – slik det skal være. Jeg var så heldig å være en av de mange hundre – morgendagens ledere (eller rettere sagt dagens ledere med morgendagens tanker og kompetanse). Følte virkelig på dette – kjente mange av de, flotte kvinner og menn i lederstillinger både i offentlig og privat sektor, det vil si ikke mange av kvinnene var konsernsjefer eller noe slikt da (ingen) – selv om det var over 60 % kvinner tilstede, og i overkant 60 % kvinnelige studenter, men mange flotte ledere i Norsk næringsliv var samlet for å ære seg selv.

Stolt kan man være, for kvelder, netter, helger og ferier er benyttet de siste 3 årene for å sitte her på en fredag, vel vitende at familien hjemme har minst over halvparten av æren for kronhjorten som ble servert, men kunnskapen er det jeg som har ervervet. Utrolig privilegert som har fått være med på dette.

3 store oppgaver, den siste en fantastisk opplevelse og mastergraden er et faktum. En prosjektoppgave på masterstudiet gjennomførte jeg alene, i studiet Endringsledelse – en evaluering av samhandlings reformens første år – «Er intensjonen om «rett behandling – til rett sted – til rett tid oppnådd»? Den andre er skrevet med to flotte medstudenter på studiet Strategisk forretningsutvikling og innovasjon, «Fra papirbaserte løsninger til digitale tjenester i offentlig sektor» og til sist, men ikke minst avsluttende master oppgave/thesis i International Management, skrevet sammen med en flott medstudent; «Doing business in political hotspots; How leaders of Norwegian Companies in The Chinese and Russian markets handle di
stances, differences and challenges according to the CAGE framework».

Jeg har lært utrolig mye – mye mer enn om jeg hadde tatt en mastergrad i ung alder, ufattelig mye arbeid er nedlagt og mange flotte mennesker har jeg møtt, mange av de vil jeg ha kontakt med for resten av livet, mens andre har jeg hatt gleden av å kjenne i en viktig periode i livet – en takk til alle sammen.

Men hvem er vi da, vi morgendagens ledere, hva er vår wordcloudverdi og hvordan kan vi utgjøre en forskjell?

Jeg tror det er mye, og som en liten øvelse, så laget jeg mitt eget lille «ordbilde» av hva folk på LinkedIn’s mente var mine lederegenskaper gjennom endorsements – så dette blir spennende, som en av morgendagens ledere, i morgen!

En epoke er over – en ny begynner.

De siste ukene har gått fort, som vanlig spennende og travle med mye å gjøre hver eneste dag. Akkurat slik jeg liker det! I helgen kom det en fantastisk blomsterbukett på døren, en herlig duft av liljer, furu og roser spredte seg raskt gjennom stuen.

På kortet var det en hilsen fra Statsminister Erna Solberg. En takk for mitt arbeid og innsats som Ordfører for Hblomsterbildeøyre i Sør-Odal. Gleden og æren er på min side, det har vært 4 fantastiske år, og jeg har gledet meg til hver eneste dag – jeg har virkelig vært stolt over å ha vært en kvinnelig Høyre ordfører!

Dette fikk meg til å tenke tilbake på de siste ukene som har gått siden konstitueringen av nytt kommunestyre i Sør-Odal, hvor ny ordfører ble valgt. Ukene har vært vanlige i mine møter med mennesker, for disse hyggelige møtene og gode samtalene med folk flest, næringsliv, frivillige organisasjoner, politikervenner, stortingsrepresentanter, barn, eldre osv – et fantastisk mangfold av mennesker i alle forskjellige roller med ulik makt og meninger er noe jeg har likt aller mest de siste 4 årene

Dette er meg – og slike samtaler vil jeg fortsette å ha med folk jeg møter, men Ordførerperioden er forbi, for  nå!

Nå er tiden inne for en ny rolle, nå tar jeg frem meg, en aktiv og samfunnsorientert borgerlig feminist, som er opptatt av ledelse, likestilling og digitalisering for morgendagens samfunn som er i rask omstilling, og hvor samhandling og samarbeid vil være nøkkelfaktorer for suksess – mener jeg !

Våre ungdommer er fremtidens fredsambassadører.

Den 16. august hadde jeg gleden av å være tilstede på feiringen av Fredsmonumentet på Morokulien sitt 100 ås jubileum. Et flott arrangement som inneholdt mye historie, stolthet, kultur, håp og engasjement. 100 år etter de viktige forhandlingene og dra-kampene i Kiel som førte til Kieltraktaten, som i forhandlinger førte til Mossekonvensjonen som ga Norge sin Grunnlov, ble det satt opp et Fredsmonumentet til minne om 100 år med fred – et FREDSMONUMENT, et helt unikt monument. Og i år har vi feiret Grunnlovens 200 års jubileum gjennom hele året i hele Norges land. Gjennom å kjenne historien kan vi dra lærdom for fremtiden, og det er viktig at ungdommen vår, som er fremtiden tar del i dette. Grenseregionen ARKO (Bestående av 7 kommuner på Norsk side og 4 kommuner på Svensk side), Voksenåsen, EDA og Eidskog kommune har gjennomført et prosjekt «Unga som framtidens fredsambassadörer», og en ungdomscamp for fred. Her var det ungdommer fra Norge, Sverige og ungdommer fra land der grensekonflikter pågår som jobbet sammen om temaer som er grunnleggende for all demokrati; medvirkning, samtaler, forhandling og kompromisser som gir grunnlag for å bygge et samfunn for fred, hvor nettopp demokrati, menneskerettigheter og likeverdighet er fundamentet. Historien viser at det er nettopp gjennom kunnskap, samtaler, forhandlinger og kompromisser det blir fred.

Ungdommene presenterte selv hvor viktig de mente dette arbeidet er, noe som rørte alle oss som var tilstede. Samme ettermiddag leser jeg at Generalsekretær i flyktninghjelpen Jan Egeland skriver i sin blogg at han «I 30 år som hjelpearbeider aldri har sett så mange brutale kriser samtidig». Og alle, har sikkert den samme tanken som meg, at dette er så brutalt at vi nesten ikke kan fatte at slikt skjer. Vi og verden trenger eksempler på at samarbeid for varig fred nytter, for å gi håp, og at det kreves mye både politisk og økonomisk er åpenbart. Mange tenker at «jeg» ikke kan bidra i det store bildet, jeg mener at alle bidrag er viktige. At vi trenger fredsambassadører som kan forhandlingens, kommunikasjonens og kompromissenes kunst er jeg ikke i tvil om. Prosjekter som Ungdom som fredsambassadører bør vi videreføre, i større og bredere skala, nettopp for å få våre unge interessert i, og engasjert i både politikk, fredsarbeid og frivillig innsats.

Digital lokal demokrati – er det mulig?

Det er i kommunene folk bor, her lever vi våre liv fra vi blir født og til livets slutt. Å være ordfører, hva er det, jo en politisk frontfigur, ombud for innbyggerne, ambassadør som knytter kontakter mellom lokalsamfunnet, regionale, nasjonale og internasjonale omgivelser. Ordføreren er valgt som ordfører for hele formannskapet og kommunestyret og skal legge til rette for åpne og demokratiske prosesser – og demokrati, og demokratiske spørsmål er jeg veldig opptatt av, hva er egentlig demokrati, og hva er lokaldemokrati? KS har i sitt hefte «Folkevalgt 2011 – 2015, i kommunen» beskrevet det lokale demokratiet som at kommunene løser offentlige oppgaver gjennom et lokalt demokrati, gjennom beslutninger om drift av barnehager, skole, helse og omsorg, byggetillatelser og avfallshåndtering mm. Kommunene er kommuner fordi de blir styrt av folkevalgte representanter for innbyggerne. Alle stemmeberettigede innbyggere som bor i en kommune velger representanter til kommunens øverste organ, kommunestyret. Gjennom valg gir altså innbyggerne et oppdrag til de folkevalgte, og de folkevalgte må stå til ansvar ovenfor innbyggerne for måten de forvaltet dette oppdraget på gjennom å fatte politiske vedtak, og å sørge for at de blir gjennomført. Som folkevalgt må du forholde deg både til enkeltsaker og til helheten i styringen i kommunen, utfordringen ligger i å tenke på helheten. Et demokrati som gir rom for egne meninger, ytringsfrihet og forskjeller, ja til og med uenighet. MEN det som det er viktig å ikke glemme, som er utfordrende er at demokratiet er fundamentet for at vi skal alle leve sammen ut fra at det er flertallet som bestemmer, og at vi alle innenfor de rammer vi har bestemt i samfunnet vårt må akseptere det – det ser vi er vanskelig i andre deler av verden, hvor makt og posisjonering er viktigere enn å respektere flertallet i befolkningen. En ting vi ikke må glemme, er å snakke med, og å være tilgjengelige for innbyggerne der vi bor – for å få til et best mulig lokaldemokrati, og ikke minst rekruttere yngre kvinner og menn inn i politikken. I år feirer vi 200 års jubileum av Grunnloven, og det er viktig, både for å fremme kunnskap om Grunnloven og ikke minst betydningen den har og har hatt for det Norske folkestyret. Det kan være lett å ta for gitt den friheten og selvstendigheten vi har i Norge, og da er det viktig å bli minnet på hva som ligger til grunn for den Grunnlov vi har. Grunnloven er selve grunnlaget og fundamentet for utviklingen av folkestyret vårt, og er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati. Vi må aldri glemme å kjempe for friheten, og ved å bli minnet på hvor viktig det er kan vi kjenne på hvor stolte vi er som lever i et land som har et demokrati som fungerer. Skal vi fortsette å ha denne friheten, må viktigheten av den formidles på nytt til hver generasjon. De som vokser opp i dag må ta den til seg og gi den meninger på egne premisser, sette den på dagsorden og gi den plass på de møtearenaer vi har i dag, verden forandrer seg, vi lever i den digitale tiden. Stortingspresident Olemic Thommesen sa i sin tale til Stortinget 14 mai, at det er ikke lenge siden en mobiltelefon veide 8 kilo, og at det var fryktelig langt til Asia, i dag er alle unge på digitale medier, verden virker mindre, det er lett å reise verden rundt, dagens møtesteder er noe helt annet enn for bare noen generasjoner siden. Kanskje det er på tide med et digitalisert lokal demokrati – med nye måter å kommunisere på – en ny og spennende fremtid i ukjent farvann, på sosiale medier! Dette gleder jeg meg til å være en del av.