Kategorier
Politikk og samfunn

Nextopia og søndag ettermiddags blues

Søndag er en av ukens beste dager. En litt lat dag, hvor jeg kan reflektere over hva som har skjedd forrige uke. Fikk jeg gjort det jeg planla? Gikk det greit eller ble det ikke helt slik? Og, jeg kan planlegge uken som kommer. I dag har det vært en del jobb for stiftelsen jeg jobber i, hverdagen er ofte mye møter – slik at tid til å lese igjennom saker, planlegge møter osv. oftest skjer på andre tider av døgnet enn fra 08.00 – 16.00. I tillegg har det vært noe politikk, lesing, planlegging og oppsummeringer. Helgens papiraviser (som er absolutt høydepunkt – ekte trykksverte og papir å ta på) er lest – og det har til og med vært rom for en meget hyggelig familiemiddag. What a day!

Skulle egentlig ha trent litt, og vasket litt mer klær (som det sikkert forventes at jeg skulle ha gjort), men lar det ligge: Nettopp i det jeg tenkte det, dukket boken Nextopia av Micael Dalèn opp på søkeordet forventningssamfunnet.

Nextopia, om livet, lykken og pengene i forventningssamfunnet. Om hvordan vi mennesker alltid strever videre mot neste gjøremål eller neste ting, og om hvordan vi lever for streben av dette fremfor å leve i nuet. Har morgendagen blitt viktigere enn dagen i dag?

Det finnes nok av muligheter for å bli lykkelig – samtidig har det aldri vært vanskeligere å holde på lykken for mange. «Fremtiden er verdens sterkeste dop», skriver Dalèn, der ligger svaret på alle dine drømmer, helt til det sekundet du kommer dit – da er det nye drømmer som blir målet. Blir vi – eller «alle andre» aldri fornøyd?

Kjenner et øyeblikk litt på nextopiaaen, hvem setter egentlig standarden for hva som er godt nok – det må jo være meg selv. For hvem i all verden har tid til å vurdere hva andre gjør? Jo, det er nok noen, og synd er det for dem.

Heldigvis, min lykke er fortsatt en litt lat søndag, hvor jeg gjør litt av hvert og ikke minst, lever i nuet. Dette er en mer en god nok drøm for meg, prøv det selv.

En god søndag ettermiddag blues!