Våre ungdommer er fremtidens fredsambassadører.

Den 16. august hadde jeg gleden av å være tilstede på feiringen av Fredsmonumentet på Morokulien sitt 100 ås jubileum. Et flott arrangement som inneholdt mye historie, stolthet, kultur, håp og engasjement. 100 år etter de viktige forhandlingene og dra-kampene i Kiel som førte til Kieltraktaten, som i forhandlinger førte til Mossekonvensjonen som ga Norge sin Grunnlov, ble det satt opp et Fredsmonumentet til minne om 100 år med fred – et FREDSMONUMENT, et helt unikt monument. Og i år har vi feiret Grunnlovens 200 års jubileum gjennom hele året i hele Norges land. Gjennom å kjenne historien kan vi dra lærdom for fremtiden, og det er viktig at ungdommen vår, som er fremtiden tar del i dette. Grenseregionen ARKO (Bestående av 7 kommuner på Norsk side og 4 kommuner på Svensk side), Voksenåsen, EDA og Eidskog kommune har gjennomført et prosjekt «Unga som framtidens fredsambassadörer», og en ungdomscamp for fred. Her var det ungdommer fra Norge, Sverige og ungdommer fra land der grensekonflikter pågår som jobbet sammen om temaer som er grunnleggende for all demokrati; medvirkning, samtaler, forhandling og kompromisser som gir grunnlag for å bygge et samfunn for fred, hvor nettopp demokrati, menneskerettigheter og likeverdighet er fundamentet. Historien viser at det er nettopp gjennom kunnskap, samtaler, forhandlinger og kompromisser det blir fred.

Ungdommene presenterte selv hvor viktig de mente dette arbeidet er, noe som rørte alle oss som var tilstede. Samme ettermiddag leser jeg at Generalsekretær i flyktninghjelpen Jan Egeland skriver i sin blogg at han «I 30 år som hjelpearbeider aldri har sett så mange brutale kriser samtidig». Og alle, har sikkert den samme tanken som meg, at dette er så brutalt at vi nesten ikke kan fatte at slikt skjer. Vi og verden trenger eksempler på at samarbeid for varig fred nytter, for å gi håp, og at det kreves mye både politisk og økonomisk er åpenbart. Mange tenker at «jeg» ikke kan bidra i det store bildet, jeg mener at alle bidrag er viktige. At vi trenger fredsambassadører som kan forhandlingens, kommunikasjonens og kompromissenes kunst er jeg ikke i tvil om. Prosjekter som Ungdom som fredsambassadører bør vi videreføre, i større og bredere skala, nettopp for å få våre unge interessert i, og engasjert i både politikk, fredsarbeid og frivillig innsats.