I dag 6 februar er det den Internasjonale dagen for nulltoleranse for kvinnelig kjønnslemlestelse. Denne dagen blir markert for å øke kunnskap og oppmerksomhet rundt praksisen.
Uten noen form for medisinsk årsak, fjernes hele eller deler av klitoris og indre kjønnslepper. Eller kjønnsorganet påføres skade. I de mest ekstreme tilfellene sys kjønnslepper sammen slik at det gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod. Dette er hjerteskjærende, og praksisen fremstår helt uforståelig for meg. Jeg kjenner jeg blir sint av å lese og lære om det.
Også et problem i Norge
I Norge regner man med at så mange som 3000 unge jenter som er bosatt her er i faresonen for å bli sendt hjem til foreldrenes hjemland for å bli kjønnslemlestes. Vi må også ta inn over oss at det i dag anslagsvis bor 17 000 -18 000 kvinner i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet.
Historier om stigma og skam
De helsemessige utfordringene disse kvinnen opplever er svært underkommunisert. Kvinnene kan oppleve problemer med å tisse, hyppige infeksjoner, smerter i underlivet, seksuelle vanskeligheter, problemer i forbindelse med menstruasjon og bekymringer rundt svangerskap og fødsel. Men plagene kan også gi psykiske reaksjoner.
Jeg har hørt historier om hvordan omskårede kvinnene har opplevd møte med helsevesenet i Norge. De forteller om skam og stigma. Noen omtaler det som nedverdigende å vise frem sitt skadede underliv til helsepersonell.
Det er viktig at jentene og kvinnene som utsettes for kjønnslemlestelse får god og nødvendig helsehjelp. Det skal ikke måtte føle på skam og stigma. De fortjener å møtes med respekt, ydmykhet og kunnskap. Det siste de trenger er å oppleve er dømmende blikk.
Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Norge
Enten praksisen forklares med gammel tradisjon, lokale normer og verdier, religiøst krav eller kulturelle årsaker er alle former for kjønnslemlestelse forbudt i Norge. Personer som utfører eller medvirker til at en jente eller kvinne blir omskåret kan få fengselsstraff i inntil ti år.
Jeg synes at et strengt lovverk bør kunne kombineres med en ydmyk kulturforståelse slik at vi imøtegår dette intime problemet på en klok måte. Spesielt i helsevesenet mener jeg dette er viktig.
Vi må forebygge og avverge kjønnslemlestelse
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige arenaer for forebygging og avverging av kjønnslemlestelse. De skal tilby samtale om kjønnslemlestelse til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land. Jenter med bakgrunn fra samfunn hvor kjønnslemlestelse er utbredt, skal også få tilbud om underlivsundersøkelse.
I møte med disse familiene er jeg overbevisst om at en ydmyk tone kombinert med et godt kunnskapsgrunnlag kan redde unge jenter som er i faresonen for å bli sendt hjem til foreldrenes hjemland for å bli kjønnslemlestes.
Et brudd på menneskerettighetene
Alle typer kvinnelig kjønnslemlestelse blir vurdert som ødeleggende og er et brudd på menneskerettighetene for kvinner og jenter. WHO har som mål å få slutt på kjønnslemlestelse innen en generasjon – det er egentlig mange generasjoner for sent!